Søk

– Vi trenger et megaprosjekt

Et meget kompetent panel delte sine perspektiver på klyngenes rolle i omstillingen da Tor Arnesen, styreleder i Norwegian Energy Solutions inviterte til debatt på Rygerelektra under Arendalsuka mandag 15.08.2022. Temaet var nøkkelspørsmålet vi stiller på flere arenaer i høst: Hvordan kan landets energiklynger bidra til å øke tempoet i energiomstillingen?


Amir Sasson, professor og strategispesialist på BI har forsket på klynger. Han har sett at klynger er dårlige på å omstille seg når de står foran et stort teknologihopp, men at de kjempegode på en omstilling som innebærer anvendelse av kjent kunnskap til utvikling ny teknologi.


For eksempel det å koble olje og gass med noe helt nytt. Her ser vi at klyngene greier å hoppe fra et industriområde til å jobbe med en helt ny teknologi.


I dag har vi mange grupperinger. Vi er mange flinke folk, men vi sitter litt her og litt der. Vi trenger et megaprosjekt for å samle oss. Ellers kommer vi for sakte i gang med omstillingen, og risikerer at danskene, nederlenderne og tyskerne kommer for langt foran oss, sier klyngeforskeren.


Petter Røkke, forskningssjef fra SINTEF mener energieffektivitet, bruk av spillvarme og det å spare kilowattimer kan være et eksempel på slike megaprosjekter.


Det er et potensiale på 20 terrawattimer med varme Norge som ikke utnyttes i dag. Det tilsvarer 10% av Norges energibruk. I tillegg er den billigste, reneste kilowattimen den vi ikke produserer, påpeker forskningssjefen som presiserer at det er de enkelte aktørene i klyngene som må komme sammen og finne løsningene, ikke klyngestrukturene i seg selv.


Norske bedrifter må bli flinkere på salg og markedsføring av teknologien sin, var et synspunkt som ble støttet av flere. Utfordringer rundt innhenting av kapital ble diskutert. Hovedfokuset ble likevel på hvordan klyngen kan og bør organisere seg for å bidra til økt tempo i energiomstillingen.


Hvilken arbeidsform er mest effektiv for bedriftene og bidrar til at vi oppnår resultatene vi ønsker oss? Hva kan vi lære av andre?


Én mulig løsning kan være å slå flere klynger sammen til én superklynge. Blant de seks norsktalende debattantene fra Solenergiklyngen, Energy Valley, GCE Ocean Technology, Innovasjon Norge og BI satt derfor også en dame med bløte konsonanter. Glenda Napier, daglig leder i Energy Cluster Denmark, var invitert for å fortelle om de danske energiklyngenes erfaring med å fusjonere til én nasjonal superklynge.


Et utrolig vellykket program


Men først vanket en god klapp på skuldrene til de norske energiklyngelederne fra Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Han innledet med å kalle klyngene og klyngeprogrammet i Norge for «et utrolig vellykket program»:


Vi anerkjente behovet for at bedriftene selv fant hverandre i samarbeidskonstellasjoner for å dele kunnskap og utvikle teknologi. Det har fungert kjempebra, og dere gjør en kjempejobb med å ta tak i den grønne omstillingen, sa han til Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen, Owe Hagesæther i GCE Ocean Technology, Preben Strøm i Energy Valley, og Egil Aanestad i Norwegian Energy Solutions.


Vi må bli bedre selgere


Men verden forandrer seg, og vi har andre utfordringer nå. Selv om vi er fantastisk gode på teknologi, er det viktig for Norge å ikke legge alle eggene våre i «utviklings- og innovasjons-kurven». Vi har behov for styrke vår kommersielle kompetanse. Sammenligner vi oss med utenlandske tidligfasebedrifter, er norske bedrifter for sent ute med merkevarebygging og salgskompetanse, sa Håkon Haugli.


En annen forskjell mellom norsk og dansk næringsliv, er at vi har 13 klynger som jobber med for eksempel hydrogen, mens de har én nasjonal energiklynge i Danmark.


Det var den danske stat som påla konsolidering av de danske næringsklyngene i 2020. Med 400 medlemmer dekker den danske energiklyngen i dag hele energiområdet: Energiproduksjon, energilagring, energiinfrastruktur, energieffektivitet, sektorkobling og digitalisering på tvers. Med 40 ansatte og en prosjektportefølje på 3 milliarder danske kroner.


Danskene slo seg sammen av tre grunner, kunne Glenda Napier fortelle.


Saken fortsetter under bildet.


Glenda Napier (Energy Cluster Denmark), Trine Kopstad Berentsen (Solenergiklyngen) Preben Strøm (Energy Valley) Owe Hagesæther (GCE Ocean Technology) og Petter Røkke (SINTEF) Foto: Marius Johnsen/Næringsforeningen

For det første innså vi behovet for ett integrert energisystem for å nå klimamålene, og få til en effektiv distribusjon og bruk. Innsikten om at energiteknologiutviklingen henger sammen var det viktigste argumentet for å fusjonere. For det andre ønsket ikke medlemsbedriftene å være med i flere enn én klynge.


For det tredje – regjeringen ønsket det.


Dansk-norske kulturforskjeller


Owe Hagesæther i GCE Ocean Technology seg enig i at konsolidering er noe vi i Norge også bør se nærmere på.


Vi bruker for mye tid regionalt, og bør konsentrere oss om å tilrettelegge for å løse de store utfordringene sammen. Det blir litt meningsløst å stå hver for oss, på hver vår kant av landet. Spesielt sett utenfra, mente han.


Daglig leder i Energy Valley, Preben Strøm, var uenig. Han påpekte at det for mange av medlemsbedriftene i klyngene nettopp er det indre markedet som er viktig, og mente derfor at klyngene bør beholde sitt regionale fokus. Også daglig leder i Solenergiklyngen Trine Kopstad Berentsen var skeptisk til om det vil være en god idé å fusjonere til én energiklynge i Norge.


Vi bør heller fortsette med å spisse det ned, og jobbe detaljert med de ulike teknologiene de ulike klyngene representerer. Norsk næringsliv er veldig ulikt det danske. Det er ikke så farlig at vi er mange energiklynger. Det viktigste er at vi samarbeider, sa Trine.


Et annet motargument handlet om ulike avstander: Mens Danmark er et lite land man nå over på noen timer, kan det i Norge bli langt mellom de ulike bedriftenes forretningsadresser.


Ikke uten motstand


Danskene har løst utfordringen med avstander gjennom en opprettelse av 7 regionale kontorer. Slik har samtlige 400 medlemsbedrifter maks én times avstand til de forskjellige aktivitetene som klyngen organiserer, og klyngen sikrer regional relevans og tilstedeværelse. Dermed imøtekommer de medlemsbedriftenes ulike behov; For den lille bedriften hvor det nasjonale er viktigst, og for de store bedriftene som har fokuset på den internasjonale markedsarenaen. Slik har de skapt superklyngestruktur som ivaretar begges interesser.


Men det var ikke uten motstand at de danske klyngene fusjonerte for to år siden.


Jeg tror ikke det var en eneste klyngeleder, meg selv inkludert, som tenkte at sammenslåingen til en nasjonal klynge i Danmark var en god idé. Alle klyngelederne hadde sin egen lille klynge de var opptatt av og passet på. Men når vi nå ser de klyngeprosjekter vi har fått satt i gang i etterkant – hybridprosjekter på energiproduksjon, lagring, energieffektivitet, så ser vi at det ikke hadde vært mulig uten den sammenslåingen, sa Glenda Napier.


Etterlyser større investeringsvilje fra medlemsbedriftene


For første gang gav et budsjettkutt på 60 millioner kroner stopp i Innovasjon Norges opptak av nye klynger i 2022. Likevel er det fra det private næringsliv at daglig leder i Energy Valley, Preben Strøm etterlyser større investeringsvilje.


Vi har store ambisjoner, men for lite midler. Hvis ikke det private næringsliv vil ha oss til å gjøre den jobben vi gjør, og viser det ved å bidra med mer kapital, kommer vi ikke videre. Vi kan ikke basere oss på offentlige midler, sa Preben, som ba de store aktørene komme tydeligere på banen og legge mer penger på bordet slik at klyngene kan få opp tempoet i energiomstillingen.


Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, innledet siste del av debatten med å stadfeste at vi står overfor en formidabel utfordring og en formidabel mulighet i Norge. Norge er et energiland. Med vår vannkrafthistorie og med 50 år med olje og gass har vi en systemkompetanse på energi som er helt unik.


Den må vi bli bedre til å utnytte gjennom å ha en mer offensiv tilnærming til hvordan vi tar teknologien og tjenestene våre ut på markedet, sa han.


Uansett hvordan klyngene organiserer seg fremover, må fokuset ligge på oppgaven.


Når dere i Norge nå går videre med å se på hva slags modell dere skal ha er det enormt viktig at dere tenker lenger enn samarbeid, for det er jeg sikker på at dere har snakket om i mange år. Vår erfaring er at samarbeid mellom klynger ikke er nok.


Energisystemet har bruk for hybridprosjekter som går på tvers av siloene, lød den danske energiklyngelederen Glenda Napiers avsluttende anbefaling til de norske energiklyngene.




122 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle