Søk

Stor nasjonal satsing på havvind i Storbritannia

Oppdatert: 10. juli 2019

– I Norge finnes det visjoner om satsing på offshore vindkraft, men vi mangler en helhetlig og strategisk tilnærming for å få dette til, mener Ivar Slengesol i Eksportkreditt.

I Storbritannina legger «Offshore Wind Sector Deal» 250 millioner pund i offentlige midler inn i et innovasjonsprogram for å styrke konkurransen til britisk leverandørindustri. (Illustrasjon: IStock/tifonimages)

I et blogginnlegg for energiogklima.no skriver direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt, Ivar Slengesol, til orde for at Storbritannias store havvindtilnærming kan kopieres.

Britene har i sin sektoravtale, «Offshore wind: Sector Deal», satt som mål å femdoble eksport av offshore vindteknologi til 2,6 milliarder pund innen 2030. Innen samme år skal næringen sysselsette 27.000, noe som vil være en tredobling fra dagens nivå. Innen 2030 skal det produseres 30 GW fra havvind, mot 8 GW i dag. I tillegg er det satt flere andre konkrete mål for satsingen.


Halvhjertet satsing

– I Norge har satsingen blitt litt halvhjertet, selv om visjonene er på plass, sier Slengesol.


Ivar Slengesol er direktør for strategi og forretningsutvikling i Eksportkreditt. (Privat foto)

I blogginnlegget refererer han blant annet til den rødgrønne regjeringens visjon om at Norge «skal bli en sentral leverandør av miljøteknologiske løsninger» (2011), og at Solberg-regjeringen ønsker å redusere klimagassutslipene med minst 40 prosent innen 2030 og samtidig skape nye arbeidsplasser og sikre norsk verdiskaping og velferd (2017). Det er strategiene som skal levere på visjonene, som ofte har lav detaljeringsgrad. Målene som skal nås, er ikke godt nok konkretisert.


I Norge savner Slengesol en helhetlig tilnærming med plan for alt fra forskning, utvikling og innovasjon til kommersialisering, skalering og eksport, samt prosjektutbygging. I Storbritannina legger «Offshore Wind Sector Deal» 250 millioner pund i offentlige midler inn i et innovasjonsprogram for å styrke konkurransen til britisk leverandørindustri. Regionale klynger skal styrkes, og myndighetene forpliktes til å lyse ut nye prosjektområder hvert annet år.


– Den norske industrien har heller ikke helt klart å koordinere seg og formulere sine strategiske og politiske budskap, selv om det er ønske og vilje til å satse på havvind. Slik har det vært i 10-12 år nå, sier Slengesol. Han sitter selv som medlem av styringsgruppen i Norwegian Offshore Wind Cluster.


– Når det er sagt, så har norsk havvind hatt vekst gjennom det meste av 2010-tallet. Fred. Olsen Windcarrier (installasjonstjenester) og Nexans Norway (kabler) er blant større, etablerte og anerkjente leverandører, og det er flere mindre selskaper som gjør det bra. Equinor er blant de mest aktive utbyggerne. Men norsk havvind har større potensial, mener han.


Næringen må samles og synliggjøres

Slengesol mener havvind-næringen i Norge må samle seg og bli mer synlig. En kartlegging utført av forskere ved UiO i vår viste at kun13 av 97 norske bedrifter som arbeider med havvind, hadde dette segmentet som sin kjernevirksomhet. Det kan føre til at små havvind-avdelinger i større selskap taper kampen om interne ressurser. I Storbritannia finnes det en egen bransjeorganisasjon med 400 fornybarselskaper. Denne organisasjonen har vært ledende i forhandlingene med myndighetene om sektoravtalen for havvind.


– I Norge har vi fire bransjer som står for mer enn 80 prosent av all norsk eksport: petroleum, leverandørindustrien til offshore og maritim sektor, havbruk og prosessindustrien. Alt annet, inkludert havvind, utgjør kun 20 prosent, og da er det for det meste snakk om SMB-er. Det er utfordrende for små næringer å få en kritisk masse og de nødvendige økosystemene som bør være på plass for å lykkes internasjonalt, sier han.


Sterkere «drivere» i andre land

Det er også et faktum at Storbritannia har noen «drivere» for fornybarsatsingen som Norge ikke har hatt i samme grad.


– I Storbritannia er det stort behov for både ny industri og ny og klimavennlig kraftproduksjon. I den grad Norge har hatt behov for ren kraft, har det vært billigere å bygge ut vind på land. I Norge handler det i større grad om å utvikle ny industri, både for bunnfast og etter hvert flytende havvind. Et hjemmemarked vil gi norsk flytende havvind en kick-start, sier Slengesol.


Mellom 2010 og 2015 kan høyere oljepris og forholdsvis gode betingelser for olje- og gassnæringen også ha vært med på å bremse farten på havvindsatsingen i norsk industri.


– Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia har «hatt to tanker i hodet samtidig», både industribygging og grønn kraftproduksjon. Der står havvind-næringen nå sterkere enn her i Norge, sier Slengesol.

38 visninger
Popular_Social_Media-22-512.png
  • Facebook Social Ikon

© 2020 by Sphere Construction. Proudly created with Wix.com