Søk

NES delte sine erfaringer med amerikanske næringsklynger

- Amerikanerne er klare for å bidra i energiomstillingen, sier Tor Arnesen. I begynnelsen av februar ble styrelederen i Norwegian Energy Solutions invitert til å belyse forskjellen på bedriftsstyre og klyngestyre via Teams. Sju energiaktører var samlet i Washington State Department of Commerce, og etablering av innovasjonsklynger sto på agendaen.


- Selv om amerikanerne var tidlig ute med teknologisamarbeid i Silicon Valley, har det sittet langt inne hos et av verdens tyngste olje- og gassdrevne maskinerier å samhandle for å få fart på energiomstillingen, sier Tor Arnesen.


Han er glad for at USA igjen har fått en politisk ledelse og rammebetingelser som pusher klimaagendaen på lik linje med FN, og hadde mye å bidra med når sju energiaktører var samlet til møte hos Washington State Department of Commerce.


Norwegian Energy Solutions er jo relativt ung, sammenlignet med andre energiklynger i Norge. Hvorfor ble akkurat NES invitert til å dele av sin erfaring, nå som Washington State skal i gang med et innovasjonsklyngeprogram?


- Ettersom vi bygger på olje og gass og selskapene som er representert i styret vårt sitter på en enorm kompetanse, er vi en svært ressurssterk energiklynge. Vi har fått stablet en struktur og en prosess rundt utvelgelsen av industrielt fokuserte prosjekter på beina ganske fort, noe som verdsettes høyt av klyngemedlemmene våre, sier styrelederen.


Tor sikter til det han kaller NES` Columbi egg – den tekniske komitéen som evaluerer idé- og teknologiforslagene som kommer fra medlemsbedriftene i klyngen, og som forplikter seg til å investere i utviklingsprosjektene i tidlig fase.


Med Columbi egg menes en løsning som er like genial som den er innlysende. Den tekniske komiteen består nemlig samtidig av sluttbrukerne av teknologien prosjektene skal resultere i. Tor har foreløpig ikke sett andre energiklynger etablere noe tilsvarende.


- Fra starten har styret vært opptatt av at Norwegian Energy Solutions skal være en arena der vi skal handle sammen, ikke bare snakke sammen. Fokus har hele tiden vært på å få de konkrete teknologiprosjektene til å bli industriprosjekter som skal skape verdi for selskapene, arbeidsplasser i regionen og skatteinntekter for den norske stat, sier Arnesen.


Styrelederen var opptatt av å formidle viktigheten av samarbeid for å øke innovasjonstakten i energiomstillingen. Konkurransen må vente til vi har kommet frem til kommersielle produkter.


1+1 = 3


I et klyngestyre er det en felles interesse å få til et samarbeid på tvers av bedriftene som er med i klyngen. Dermed får en klynge et mye videre mandat, som gjerne også inkluderer det politiske. Dette står i sterk kontrast til bedriftsstyrearbeid. Fokus på å følge aksjeloven, passe på representasjon av de ansatte og å levere tilbake til aksjonærene byttes ut med fokus på felleskapet:


Målet med strategiarbeidet til klyngestyret er at 1+1 skal bli 3 - at bedriften får mer ut av å samarbeide i en klynge, enn å jobbe som enkeltselskap.


- Selvfølgelig skal de som representerer bedrifter i et klyngestyre også være opptatt av lønnsomheten til sine bedrifter, men de trenger ikke tenke på lønnsomheten til klyngen og klyngens administrasjon som per definisjon er non-profit. Klyngen skal gå i null. Dens misjon er å tjene medlemmene, og ikke seg selv, sier Tor.


Hvilke konkrete råd hadde du til styrene som var representert i møtet?


- Å engasjere styret til å jobbe i arbeidsgrupper er én måte å jobbe på som jeg tror andre klynger kan lære av. Da får du utnyttet den ressursen og kompetansen styret sitter på, på en veldig god måte for felleskapet i klyngen.


I NES bestemte de seg for å fokusere på tre områder før de gikk inn i søknaden om opprykk i Arena Pro som de fikk gjennomslag for i fjor.


Konstruktivt med arbeidsgrupper


Styret ble delt inn i tre arbeidsgrupper. Den første jobbet med å tydeliggjøre klyngens mandat, som er å øke innovasjonstakten i energiomstillingen. Den andre jobbet med kommunikasjon, for sette en strategi for hvordan budskapet skal nå ut til både eksisterende og potensielle, nye medlemsbedrifter, politikere og samfunnet for øvrig. Den tredje gruppen jobbet med kapitalinnhenting - noe av det medlemsbedriftene trenger mest hjelp til, og som står høyt på deres agenda.


Arnesen ønsker at også andre klynger skal få utbytte av å jobbe på denne måten, og er glad for de gode tilbakemeldingene han fikk på møtet.


- Teknologien som skal løse utfordringene vi står overfor med klimaendringene må jo skapes av mennesker. Derfor må vi samhandle og etablere en tillitskultur hvor det er åpenhet for deling av teknologi, deling av kompetanse, hvor vi også innhenter kompetansen vi ikke har fra verdensledende miljøer, sier Arnesen, som er opptatt av at NES skal få til mer av type klynge-til-klynge samarbeid.


- Vi har tross alt medlemmer som jobber i et globalt og internasjonalt marked. For dem vil Europa være et nærliggende marked, men USA vil også være et spennende marked for veldig mange av våre medlemmer i tiden som kommer, avslutter styrelederen.










62 visninger0 kommentarer