Søk

GeoPluss kartlegger havbunn på jakt etter middelalderhavn

Oppdatert: 17. des. 2020

Hallgjerd Håbakk Ravnås tar nå doktorgrad i petroleumsteknologi på bruk av subsea-data for kartlegging av historiske funn på havbunnen. Samarbeid med lokale museum og klyngemedlemskapet i NES åpnet nye muligheter for den lille bedriften GeoPluss på Randaberg.


Hallgjerd Håbakk Ravnås (f.v.) sammen med gode støttespillere fra museums- og universitetsmiljøet; WIktor Weibull, Massimiliano Ditta, Arild Skjæveland Vivås og Håkon Reiersen. (Privat foto)

– Veien har blitt annerledes enn vi hadde trodd da vi startet GeoPluss, sier daglig leder Hanne Taarland i bedriften. Hun, Arvid Klavenes og Hallgjerd Håbakk Ravnås startet for seg selv da subsea-selskapet de alle tre jobbet i flyttet sin survey-avdeling til Aberdeen i 2016.


GeoPluss AS rapporterer og prosesserer surveydata, kartlegger sjøbunnen og finner posisjoner. Da de startet opp, tenkte de at kundene ville være fra oljeindustrien. Det har de vært, og vil fortsatt være, men GeoPluss har i tillegg etablert seg i en ny og spennende nisje.


Museumssamarbeid

Det startet med at GeoPluss ble godt kjent med Stavanger Maritime Museum da de stod sammen på stand under ONS i 2018 og presenterte funnet i Hafrsfjord. GeoPluss hadde bidratt med analyser av surveydata for å se etter mulige kuturminner på bunnen.


Senere har GeoPluss kartlagt en trasé for ny vannledning i Frøilandsvannet, med tanke på om det var fornminner på bunnen av vannet. De har også kartlagt tykkelsen på sedimenter i Galeivågen på Hundvåg i Stavanger i forbindelse med en offentlig undersøkelse av forurensning på sjøbunnen.


GeoPluss står for analyse og tolkning av data, og samarbeider med andre som har båt og utstyret til selve datainnsamlingen.


Middelalderhavn på Avaldsnes

GeoPluss satser nå seriøst på utviklingen av spesialkompetanse på prosessering og tolkning av subseadata med tanke på arkeologiske funn og kulturminner. Hallgjerd Håbakk Ravnås har gjennom ordningen Nærings PhD fra Forskningsrådet fått støtte i tre år for å forske på nye metoder for å kartlegge kulturarv og kulturminner under vann.


«Geophysical Deep Dives in the Medieval Harbour at Avaldsnes: New Methods for Mapping of Cultural Heritage Underwater» er den foreløpige tittelen på doktorgradsprosjektet hennes. Prosjektet har utgangspunkt i Maktens Havn, et samarbeid med blant annet Stavanger Maritime Museum, Arkeologisk Museum og UiS, Saga Subsea og Karmøy kommune om å kartlegge middelalderhavnen i Avaldsnes.


Vrak av handelsskip

I middelalderen lå kongens gård og hanseatenes havn på Avaldsnes, og det at middelalderhavnen er urørt av moderne utvikling er unikt i europeisk sammenheng. I følge brosjyren «Maktens Havn - nøkkelen til Nordvegr gjennom 3000 år» ligger flere velbevarte vrak i de tykke og funnrike kulturlagrene på havbunnen. Minst ett av disse vrakene er fra middelalderen, og det er stor sjans for at havbunnen skjuler flere skip fra vikingtid eller enda eldre tider. På land er det spor etter bygninger, veier og brygger, og på havbunnen finnes avfall fra måltider og håndverk.

På havbunnen ved Avaldsnes er det funnet rester av et gammelt handelsskip fra middelalderen ved hjelp av moderne teknologi og tolkning av data. (Illustrasjon: Maktens Havn)

I middelalderen var hanseatene Nord-Europas fremste handelsmakt, De valgte havnene like nedenfor kongsgården på Avaldsnes som sitt første handelskontor i Norge og kalte den Notow. Skriftlige kilder forteller om flere forlis her i middelalderen, og ett av dem er trolig gjenfunnet i havnen ved Nordvegen Historiesenter. Det har vært et handelsskip bygget med uvanlig øye for detajler rundt år 1400. Det er kjent få lignende vrak i Europa, og nye undersøkelser av skipet kan gi viktig kunnskap om skipsteknologien i middelalderen.


Grønt skifte for teknologi

Maktens Havn er utgangspunktet for doktorgraden. I slutten av november var Hallgjerd sammen med Arkeologisk Museum og Stavanger Maritime museum på feltarbeid på Avaldsnes. Det skal opprettes en blogg, og Maktens Havns nettsider vil bli oppdatert underveis i prosjektet.


Hallgjerd Håbakk Ravnås fra GeoPluss (i midten) og samarbeidspartnere på feltarbeid i november i år. (Foto: Karsten Kickstat/Haugesunds Avis)

GeoPluss er et konkret eksempel på omstilling ved at teknologi og kompetanse fra oljeindustrien anvendes på helt nye områder, i dette tilfelle kartlegging av kulturminner på havbunnen.


– Det er andre utfordringer når vi kartlegger sjøbunn så nært land. En de av oppgaven min vil være å se på hva som er det beste instillingen for utstyret, og hvilket utstyr som er best å bruke på grunt vann. Her kartlegger vi alt fra områder helt inne i fjæresteinene til cirka 100 meters dybde, forteller Hallgjerd.


Anbefaler ordningen til andre

– Doktorgradsstudiene kom i gang takket være at vi ble tipset om ordningen Nærings PhD av administrasjonen i NES. Det var ikke noe vi hadde tenkt på i det hele tatt, sier Hanne Taarland.


Hanne Taarland (t.v.) og Hallgjerd Håbakk Ravnås er to av tre ansatte i GeoPluss. Tredjemann, Arvid Klavenes, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Nærings PhD-ordningen fra Forskningsrådet gir lønn til PhD-kandidaten i tre år slik at han eller hun kan fordype seg i studier og tilegne seg kompetanse som vil styrke bedriften. Den som søker Nærings PhD må fra før ha en mastergrad med gjennomsnittskarakter B eller bedre.


Doktorgraden tas på en problemstilling relatert til bedriften, men graden tas ved et universitet. I dette tilfellet er det UiS og Institutt for Energiressurser som er utdanningsinstitusjonen som Hallgjerd er tilknyttet, og det er der hun har sin veileder. Hun har også en bi-veileder tilknyttet Arkeologisk Museum og Stavanger museum.


Hallgjerd legger ikke skjul på at det har vært en omstendelig prosess å skrive søknaden og få alle formalitetene på plass, men hun er glad for at hun nå er i gang med prosjektet.


For en liten bedrift, som har merket koronaen negativt i form av mindre arbeid for petroleumsindustrien, kommer det vel med at Hallgjerd får styrket sin kompetanse mens hun arbeider i GeoPluss med støtten fra Forskningsrådet. I tre år skal hun være fristilt til å jobbe på det spennende prosjektet der kompetansen fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel kommer til anvendelse på et helt nytt område.


– Nærings PhD er en ordning som flere bedrifter i klyngen burde benytte seg av. Den ansatte får verdifull kompetanse mens han eller hun jobber med et forskningsprosjekt som kommer bedriften til nytte, og Forskningsrådet gir økonomisk støtte, sier Hanne Taarland.



270 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle