Søk

ImpactWind Sørvest: Raskere realisering av norsk havvind

Oppdatert: 28. apr.

Konsesjonsprosessen rundt utbyggingen av norsk havvind tar for lang tid. Ved å bygge ny kunnskap og tilgjengeliggjøre eksisterende data i en open access database, skal Atle Blomgren, seniorforsker i NORCE og prosjektleder i Impact Wind Sørvest, effektivisere konsesjonssøknadsprosessen på tvers av industrien. Det betyr at de første vindmøllene kan komme raskere i drift på norsk sokkel.


Åpning av areal, utlysning, prekvalifisering, auksjon/konkurranse, tildeling av areal, melding med utdredningsprogram, konsekvensutredning, konsesjonssøknad, konsesjonsvedtak, detaljplanlegging.. Dagens konsesjonsprosess rundt utbygging av havvind ser ut til å kunne bli så lang som ti vonde år. Hvordan kriteriene blir, tidspunkt for prekvalifisering og auksjon – alt dette er fremdeles uklart fordi myndighetene enda ikke har klart å bestemme seg for hvordan prosessen skal være.


Dette er Atle Blomgren og gode kolleger i Impact Wind Sørvest i ferd med å noe med. De er allerede fire måneder inn i arbeidet med å få fortgang i sakene, og 7. april var det duket for kick-off møte for forsknings- og industripartnerne i prosjektet.


For eksempel kan det tenkes at konsekvensutredningsfasen kan kjøres som en ren desktopstudie. Da vil man kunne spare en masse tid. Det vil bety at aktører for eksempel kan begynne arbeidet i oktober istedenfor å vente til neste sommer fordi værforholdene er for harde til at man kan gjennomføre feltstudier offshore om høsten og vinteren.


Men i første omgang er utfordringen alle utredningene som skal gjøres i forhold til andre næringsinteresser og i forhold til marint liv.


Det er klart må være en prosess på utredning, men trenger det å ta så lang tid, spør prosjektlederen som gjennom prosjektperioden på seks år lover å få på plass fire ting som skal få fart på prosessen:


En open access database, et forskningsprogram som skal dekke kunnskapshullene, et utdanningsløft der de løfter utdanningen i forhold til havvind i regionen, og et samarbeid mellom næringen og akademia.


Open access database


Gjennom en lang oljealder har Oljedirektoratet utviklet en rekke databaser over studier og rapporter som er tilgjengelig for aktørene olje- og gassnæringen. Fremdeles finnes det ikke noe tilsvarende innenfor havvind.


En viktig grunn til at nåværende konsesjonsprosess er så lang, er at søkere må ringe rundt og etterspørre de samme opplysningene og bruke tid på å gjøre de samme miljøstudiene som allerede er gjort. For eksempel har vi et stort antall vitenskapelige studier som konkluderer med at verken fisk, niser eller annet marint liv påvirkes negativt av havvind. I tillegg har vi allerede all nødvendig data fra meteorologisk institutt og data på skippingtrafikk.


Dersom vi på faglig grunnlag kan argumentere for at konsekvensutredningsfasen kan være en desktopstudie, muliggjort gjennom en gratis database som er tilgjengelig for alle, kan det bidra til at prosessen blir raskere og smidigere.


Spørsmålene som gjenstår på andre områder, skal Impact Wind finne svar på gjennom forskningsprosjekter de neste fem årene:


Dekke kunnskapsgapet


Vindressurser i et geovitenskapelig og jus-perspektiv et for eksempel ett hett tema: Hvem eier vinden som blåser på havet? Når én park skygger for en annen når vinden blåser gjennom dem blir dette meget aktuelle spørsmål for utbyggerne.


Klimarisiko, sirkulært design på vindmøllene, arbeidsbetingelser og kostnadsreduksjoner, sosial aksept og sysselsetting er andre eksempler på temaer prosjektet skal forske videre på. Vil folket i det hele tatt ha havvind, og får vi nok arbeidsplasser gjennom denne næringen?


Når det gjelder omskolering til fremtidens arbeidsplasser kan prosjektlederen fortelle at parallellene mellom eksisterende studieprogrammer og havvind er store. Det er gode nyheter. Eksempelvis er marinteknikk særdeles relevant for havvind.


Det er ikke sånn hele studieløp må bygges om og utvikles på nytt. Havvind handler i stor grad om marinteknikk, bare med en litt annen vinkling enn når en primært tenker oljerelaterte anvendelser. I stedet for å sette av to år til en ny mastergrad for å kunne bidra i det grønne skiftet, kan de som allerede har sin faglige bakgrunn i olje og gass få det faglige påfyllet de trenger gjennom ulike, spesialtilpassede kurs før jobb i den nye industrien.


For studenter som står tidligere i utdanningsløpet, skal ImpactWind Sørvest utvikle emner som kan brukes i andre programmer.


Sist, men ikke minst, skal prosjektet også jobbe med å få til et samarbeid mellom industrien og akademia i form av nærings-PhD’er, mobilitet, og spin-off prosjekter. Sistnevnte begynner man allerede å ane konturene av, uten at prosjektlederen kan si noe mer om hva det dreier seg om på nåværende tidspunkt.


På jakt etter flere partnere

Prosjektlederen ønsker seg flere partnere i ImpactWind Sørvest, og bedrifter kan fortsatt melde sin interesse uten å være formelt med i prosjektet.


Per i dag består samarbeidskonsortiet av fire forskningspartnere, åtte industripartnere, tre fylkeskommuner, to bransjeforeninger, og fire næringsklynger - deriblant energiklyngen Norwegian Energy Solutions.


Det som blir mest aktuelt for medlemsbedriftene i energiklyngen er å benytte seg av tilbudet om videreutdanning på seminarer og sommerskoler når dette kommer på plass. Energiklyngen har flere aktører som vil trenge kompetansen prosjektet utvikler i forbindelse med utbyggingen av havvindsprosjektene som skal brukes til å drifte oljeplattformene.


Disse mindre prosjektene er de første vi kommer til å se på havvind, og de vil være i gang lenge før 2030, sier prosjektlederen som trekker frem Hywind Tampen som skal elektrifisere Snorre og Gullfaksfeltene, Wintershall Dea som skal elektrifisere Bragefeltet, og ConocoPhilips som skal elektrifisere Ekofisk som noen eksempler.


Partnere i ImpactWind Sørvest er NorSea Group, Aker Offshore Wind, Norseman Wind AS, Nordic Circles, Shell, BKK, Agder Energi, Deep Wind Offshore, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Vestland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Agder fylkeskommune, GCE Ocean Technology, Aker Offshore Wind, GCE NODE, og energiklyngen Norwegian Energy Solutions.









164 visninger0 kommentarer