Søk

Bloomberg tror på sol og vind


Bloombergs analytikere har regnet seg fram til at verdens totale etterspørsel etter energi vil øke med 1,5 prosent årlig frem mot 2050. (Foto: ipoba/iStock)

Det er et spørsmål om «når og hvordan», ikke «om» kull og gass vil bli erstattet av fornybar energiteknologi, skriver Bloomberg New Energy Finance i sin rapport Bloomberg New Energy Outlook 2019.


I fremtidens elektrisitetssystem vil det å kjøpe drivstoff være en ulempe, slås det fast i sammedraget av Bloomberg New Energy Outlook 2019 (NEO 2019). Der presenteres en analyse av verdens energisituasjon og hvordan den vil utvikle seg frem mot 2050.


Analysene til Bloomberg forutser at vind- og solenergi i 2050 vil utgjøre nesten 50 prosent av verdens elektrisitet, og det vil bli slutt på dominansen til fossile brennstoff innen kraftsektoren.


Sol og vind

Billigere fornybar energi og batterier vil være medvirkende til at vind og sol kommer til å utgjøre mer enn 80 prosent i enkelte markeder. Bloomberg regner med at sol i 2050 vil generere 22 prosent av verdens elektrisitet, mot 2 prosent i dag, mens vind vil generere 26 prosent.


Analyseselskapet tror hydrogen vil ha beskjeden vekst på grunn av tilgangen på ressurser, mens kjernekraft vil stå på stedet hvil på grunn av kombinasjonen mellom høye kostnader og mindre fleksibilitet i forhold til billige fornybare energiressurser.


Kullkollaps

Bloombergs NEO spår en kollaps i etterspørselen etter kull, med unntak av Asia. I 2050 regner Bloombergs eksperter med at elektrisitet fra kullkraft kun vil utgjøre12 prosent i verden, mot 27 prosent i dag.


I 2050 regner Bloomberg New Energy Finance med at elektrisitet fra kullkraft vil utgjøre 12 prosent på verdensbasis, mot 27 prosent i dag. (Foto: VanderWolf-Images/iStock)

Peak-året for kullkraft er spådd å bli i 2026, ettersom vekst i Kina, India og Sørøst Asia overgår nedgangen som ventes i bruk av kull til kraftproduksjon i Europa og USA.


Økt behov for energi

Bloomberg antar at den globale etterspørselen etter kraft vil øke med hele 62 prosent fra i dag og frem til 2050.


Økningen henger ikke direkte sammen med BNP-utviklingen, for intensiteten i elektrisitetkonsum per BNP-enhet vil synke med 41 prosent i samme periode. Derimot vil etterspørselen etter elektrisitet i land utenfor OEDC dobles frem mot 2050, ettersom konsumet øker og samfunnet elektrifiseres.


Vippepunkt for kull- og gasskraft

I utviklingsland vil det at flere får tilgang på air-conditioning nær doble etterspørselen etter elektrisk kraft. Som et resultat av dette forventer Bloomberg at dags-peaket i energiforbruket, i land der air-conditioning er utbredt, flyttes fra kveld til midt på ettermiddagen.


I dag bor mer enn to tredeler av verdens befolkning i land der sol og/eller vind er de billigste kildene for ny elektrisk kraft. I 2030 spår Bloomberg at ny vind- og solenergi vil bli billigere enn å drive eksisterende kull- eller gasskraftverk nesten over alt. I Kina regner en med at dette «vippepunktet» nås rundt 2027.


I dag bor mer enn to tredeler av verdens befolkning i land der sol eller vind er de billigste kildene for ny elektrisk kraft. (Foto: Milos-Muller/iStock)

Nye, billigere og bedre batterier vil i 2030 ha blitt en utfordrer i forhold til kull- og gasskraftverk i forholdt til å levere energi også når solen ikke skinner eller vinden blåser.


Verdens totale gasskonsumet antas å forbli relativt stabilt til 2035, og deretter er det forventet en årlig vekst på 1,4 prosent. Det er særlig i Kina, men også i India, USA samt Midtøsten og Nord Afrika at etterspørselen etter gass øker i kraftsektoren, blant annet for å erstatte kull. I Europa regner Bloomberg derimot med at naturgass ikke lenger vil være en del av kraftproduksjonen i 2050.


Økt råvareetterspørsel

Etterspørselen etter betong, aluminium, stål, kobber, lithium og kobolt vil øke i årene fremover, ettersom det blir mer utbygging av sol- og vindenergi og økt bruk av batterier.

Ut fra teorien om økt etterspørsel, regner analytikerne med at industrien vil bli mer effektive i utnyttelsen av råvarene. Etterspørselen etter sølv og polysilikon forventes å synke frem mot 2030.


Utslippsreduksjoner

Bloombergs NEO 2019 slår fast at en med utslippene fra den globale energisektoren nå ligger an til 2 graders temperaturøkning frem til 2030. Null-karbonutslippsteknologi ligger an til å kunne dekke rundt halvparten av verdens kraftbehov i 2030, men for å klare å holde temperaturøkningen under 1,5 prosent mener Bloombergs analytikere det er nødvendig med aggressiv reduksjon av verdens CO2-utslipp.


Dersom verden helt slutter å bruke kullkraft, vil det kunne holde kloden under 2 prosents temperaturøkning frem til 2040. Men på lengre sikt vil det ikke være nok å kun kutte ut kullkraft dersom den globale oppvarmingen skal holdes under to grader.


Bloomberg mener det er nødvendig med en signifikant oppskalering av både innovasjon og virkemiddelapparat, for at teknologi som CCS, biogass, hydrogen, kjernekraft og solvarme skal kunne kapre støre markedsandeler i energisektoren frem mot 2050.



7 visninger
Popular_Social_Media-22-512.png
  • Facebook Social Ikon

© 2020 by Sphere Construction. Proudly created with Wix.com