Søk

Fokus på norske og amerikanske oppstartsbedrifter i energisektoren

Max-Hermann Avén, Alexander Eng og Mads Rusnes Slettebø har sett på hvilke faktorer som kan bidra til å fremme oppstartsbedrifters evne til å utvikle grønn teknologi i energisektoren i bacheloroppgaven.

Teams-samtale med de tidligere BI-studentene, Alexander Eng og Max-Hermann Avén.

De tre studentene har nylig fullført en bachelor i entreprenørskap ved BI i Oslo. Bacheloroppgaven ble levert i juni, og de fikk en solid A. Problemstillingen er «Hvilke eksterne forutsetninger og ressurser anses som kritiske suksessfaktorer for norske og amerikanske oppstartsbedrifter i energisektoren?».


– Hva ville dere finne ut?


Alexander: – Oppgaven handler om entreprenørskap i energisektoren, med fokus på hvordan man best mulig kan tilrettelegge for utvikling av grønn teknologi. I studien har vi sett på hvordan entreprenørskapsrollen bidrar til dette. Og hvordan myndigheter, organisasjoner, og da for eksempel NES-klyngen, best mulig kan fasilitere slik at grønn teknologiutvikling kan oppnå sitt fulle potensial. Med et utvalg grønne oppstartsbedrifter fra Stavanger og Houston så har vi gjennomført en kvalitativ komparativ casestudie. Vi har sammenliknet de to utvalgene for å finne felles likheter og ulikheter, og sett på hvilke suksessfaktorer som ligger til grunn i begge land.


Bedriftene i studien opererer innen fornybar, bioteknologi, oljeutvinning og energilagring. De felles suksessfaktorene studentene har funnet går derfor på tvers av bransjer. Medlemmer i NES som Swarfix, Flexifloat, Agri-e og Beyonder var blant dem som bidro til bacheloroppgaven.


Myndighetene spiller en viktig rolle


– Så hva kan dere si om noen av hovedkonklusjonene?


Max-Hermann: – Myndighetene spiller en veldig viktig rolle som fasilitator for entreprenørskap. De må fremme industriene, og sørge for å effektivisere støtteordningene, spesielt til forskning og utvikling. FoU er en så kritisk og viktig fase, og det må gjøres riktig. En teknologi kan ikke kommersialiseres før den er klar, og det må være et produkt som markedet faktisk trenger, ikke noe for eksempel investorer trenger. Det er også nødvendig å holde en stabil og forutsigbar miljøpolitikk. Hovedforskjellen mellom norske og amerikanske bedrifter er selve konteksten de opererer i. Entreprenøren, idéen og visjonen er der, men i USA er de politiske omgivelsene og selve klimaet tøffere. Man er også mye mer alene. Større aktører hjelper ikke entreprenører slik som gjennom klyngetilhørigheten i NES. Selv om en oppstartsbedrift har en patentert løsning så respekteres ikke eiendomsrettighetene like mye.


Bra utvalg bedrifter


– Hva har vært det beste med å skrive oppgaven?


Alexander: – Det beste var når vi fikk landet alle bedriftene for det var et veldig snevert utvalg vi var ute etter. Bedriftene fra NES-klyngen gikk det veldig greit å komme i kontakt med takket være klyngens hjelp. Men i USA så var det veldig utfordrende. Vi ville matche utvalget i Stavanger så godt som overhodet mulig. Det gikk til slutt og vi fikk stilt intervjuspørsmålene og begynt å sammenlikne dem. Det var en veldig interessant prosess hvor vi fikk nyansert hele bildet.


Geografiske distanser er ikke et hinder


Å skrive en bacheloroppgave midt i en pandemi var utfordrende, og alle tre har jobb i tillegg. Men på tross av dette klarte studentene å samles og gjennomføre oppgaven.


Alexander: – Hadde det ikke vært for Covid-19 hadde vi aldri kontaktet disse bedriftene på andre siden av landet og andre siden av Atlanteren, siden vi er lokalisert i Oslo. Det ble nærmest en fordel nå som videomøter er allment akseptert. Geografiske distanser er rett og slett ikke et hinder lenger.


– Har dere et råd til andre som skal gå i gang med en bacheloroppgave?


Max-Hermann: – Ikke være redd for å ta en telefon eller sende en e-post til bedrifter. Det hjalp da jeg ringte NES første gang. Vær søkende og nysgjerrig. Send en melding eller ring, det er litt gøy å se hva som kan skje.